Er det å stemme hjemmefra i strid med prinsippet for hemmelig valg?

Posted in Forsiden

I 2003 deltok jeg i en arbeidsgruppe i regi av Europarådet som hadde i oppdrag å utforme standarder for elektronisk stemmegivning. Det ble utarbeidet både juridiske, tekniske og funksjonelle regler. Under arbeidet med rekommandasjonen, ble selvsagt prinsipper for hemmelig valg diskutert grundig.

Problemstillingen er ikke ny, samme utfordring har vi ved såkalt brevstemmegivning. Spørsmålet ble forelagt Venezia-kommisjonen, som er et lovtolkingsorgan for Europårådet. Problemstillingen kommisjonen tok stilling til var om det å avgi stemme over Internett (i  ukontrollerte omgivelser) strider mot den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

EMK (artikkel 3 – tilleggsprotokoll) sier at europeiske stater: ”… forplikter seg til å holde frie valg med rimelige mellomrom ved hemmelig avstemning, under forhold som sikrer at folket fritt får uttrykke sin mening ved valget av den lovgivende forsamling.” Tilsvarende formulering finnes i FN sin konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 25.

I sin uttalelse konkluderer Venezia-kommisjonen med at elektronisk stemmegivning hjemmefra ikke er i strid med EMK, forutsatt at visse forebyggende tiltak iverksettes. De sier også at slik stemmegivning bare kan aksepteres dersom den er sikker og pålitelig. Systemet skal være transparent. Dersom disse kravene er oppfylt, er elektronisk stemmegivning hjemmefra altså ikke i strid med verken artikkel 3 eller europeiske standarder på valgområdet.

Uttalelsen kom før arbeidsgruppen fastsatte endelige standarder og kravene ble selvsagt innarbeidet. Våre forslag til standarder for elektronisk stemmegivning i form av en rekommandasjon, ble vedtatt av Europarådet i november 2004.

I e-valg2011-prosjektet legger vi selvsagt til grunn slike internasjonale standarder og krav, og vi sørger for at systemet er ”sikkert og pålitelig”. Når du stemmer elektronisk skal du kunne stemme på nytt så mange ganger du vil. En som tvinger noen kan aldri være sikker på at denne stemmen blir den tellende. Du kan enten stemme på nytt via Internett eller du kan stemme på nytt i et valglokale.

Sikkerhet og anonymitet ivaretas gjennom solide, kryptografiske løsninger. Kristian Gjøsteen fra NTNU i Trondheim har beskrevet hvordan den kryptografiske protokollen fungerer, se   http://bit.ly/dBDZ4i

Det å avgi stemme hjemmefra reiser samme spørsmål om hvordan unngå tvang og utilbørlig påvirkning som når velger kan avgi stemme via brev, noe også Venezia-kommisjonen var opptatt av. Visste du at norske velgere bosatt i utlandet kan sende sin stemme hjem til valgstyret i Norge via posten? Og visste du at i Sveits er det bare ca 6 prosent av velgerne som møter opp i et valglokale for å stemme? I Sveits stemmer over 90 prosent av velgerne enten ved brevstemmegivning eller via Internett. Også i flere andre europeiske land er brevstemmegivning vanlig.

Grunnen til at vi også i Norge åpnet for at velgere utenlands kan stemme via posten, er at det øker tilgjengeligheten. Enkelte velgere har rett og slett ikke mulighet til å oppsøke en norsk utenriksstasjon for å stemme. Det er den samme begrunnelsen for å åpne opp for stemmegivning over Internett. Vi gir velgerne økt tilgjengelighet. Alt i alt er dette vurderinger  av fordeler og ulemper og en vurdering av hva som skal vektes mest. For oss er det viktig å øke tilgjengeligheten til valg samtidig som vi mener at angreretten sikrer at du får stemt på det du ønsker.

Helt til slutt har jeg lyst til å minne om at det er straffbart å tvinge eller påvirke noen til å stemme på et parti mot sin vilje. Dette står i straffeloven, og vi er selvsagt hver enkelt av oss ansvarlig for å overholde disse bestemmelsene, på lik linje med andre straffebestemmelser.

Read More

Utkast til forskrift om e-valg er på høring

Posted in Forsiden

Departementet har nå sendt utkast til forskrift om elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 på høring til forsøkskommunene og andre høringsinstanser.

Forsøket med elektronisk stemmegivning innebærer at kommunestyre- og fylkestingsvalget i de ti forsøkskommunene og Møre og Romsdal fylkeskommune på enkelte områder må gjennomføres på en noen annen måte enn det som er beskrevet i valgloven og valgforskriften. Det er derfor nødvendig å fastsette en egen forskrift for gjennomføring av dette forsøket.

Et spørsmål departementet ønsker tilbakemelding på i høringsrunden, er når den elektroniske stemmegivningen bør avsluttes. I forskriften foreslår departementet at stemmegivningen avsluttes kl. 21 fredagen før valgdagen.

Read More

OSSE er invitert til å observere internettvalget til høsten

Posted in Forsiden

Departementet har sendt invitasjon til OSSE/ODHIR om å følge både forberedelsene til og gjennomføringen av forsøket med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget til høsten. 160 000 velgere i 10 kommuner kan da stemme via Internett. I fire av forsøkskommunene (Mandal, Re, Hammerfest og Ålesund) vil også 16- og 17-åringene få anledning til å stemme via Internett fordi disse kommunene samtidig deltar i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år.

Internettstemmegivning gir nye og helt andre utfordringer når det gjelder fremgangsmåte og metode for valgobservasjon. Muligheten til å overvåke elektronisk stemmegivning er selvsagt annerledes enn ved tradisjonell stemmegivning. Ved observasjon av e-valg, er det blant annet viktig at det blir fokusert særskilt på sammenhengen mellom teknologi og kravet til hemmelig stemmegivning. Det er derfor vesentlig at observatører får mulighet til å følge prosessen allerede under utviklingen av datasystemet som velgerne skal bruke til å stemme.

OSSE er i gang med å lage en ny håndbok for observasjon av elektronisk stemmegivning. Vi håper forsøket i Norge kan bidra til å gi nyttig kunnskap og erfaring til dette arbeidet.

Les invitasjonsbrevet (pdf-format). Brevet har engelsk tekst.

2 tilbakemeldinger

  1. Av Per Jensen,

    Hei,

    Jeg lurte på hvilke krav som er satt til sikring av data i forbindelse med e-valg. Er det lagt noe vekt på sikring av dataene som velgerne sender fra seg?

    Jeg er også litt usikker på om denne testen kun gjelder stemmegivning via internet, eller om det også dreier seg om elektroniske valg-automater plassert ute i valg-lokalene rundtomkring?

    mvh Per

  2. Av Ragnhild Indreeide (e-valg 2011-prosjektet),

    Hei Per,

    Når en velger stemmer fra en datamaskin som er koplet til Internett, vil den elektroniske stemmeseddelen bli kryptert av datamaskinen. Stemmeseddelen blir da umulig å lese uten en unik kodenøkkel, som først blir laget av valgmyndighetenes datasystem når valget er avsluttet og opptellingen skal skje. Dette kan sammenlignes med å legge stemmeseddelen i en lukket konvolutt som ikke kan åpnes før valget er over. Den elektroniske stemmeseddelen vil ikke inneholde noe informasjon som kan spores tilbake til velger. Les mer om hvordan e-valgløsningen vil fungere på E-valg 2011-prosjektets nettside: http://bit.ly/a4r1JU

    Forsøket med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget til høsten gjennomføres hovedsakelig som internettvalg. Det kan likevel være aktuelt å prøve ut elektronisk stemmegivning via PC-er i valglokalene i noen av forsøkskommunene, men dette er ikke avgjort på nåværende tidspunkt. Elektronisk stemmegivning i valglokaler har andre utfordringer enn stemmegivning via Internett utenfor valglokaler.

    I perioden 4.-7. mars skal det gjennomføres rådgivende elektronisk folkeavstemning i Radøy kommune med spørsmål om kommunen bør gå inn i en ny kommune i Nordhordland. Da skal vi teste ut elektronisk stemmegivning både i og utenfor valglokalet. Dette blir en spennende folkeavstemning, både fordi temaet er engasjerende og fordi vi i E-valg 2011-prosjektet får testet ut enda flere funksjoner i e-valgløsningen. Erfaringene fra Radøy vil være viktig i videreutviklingen av e-valgløsningen fram mot forsøk med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget.

Read More

Hvor langt har vi kommet i testing av e-valgsystemet i kommunene?

Posted in Forsiden

Det gjenstår å gjennomføre testing av e-valgløsningen i Re kommune før sommeren. I perioden 13.-19. mai skal det gjennomføres en folkeavstemning om kommunen aktivt bør ta initiativ til/ arbeide for en ny kommunesammenslåingsprosess i neste 4-årsperiode. Det vil være mulig å stemme både på papir og via Internett.

I høst og vinter har de 9 andre kommunene gjennomført slik testing ved at det har vært arrangert elektroniske valg til ungdomsråd og elektroniske folkeavstemninger.

Valgdeltakelse rundt i disse avstemningene har variert, fra det laveste i Mandal med 2,3 prosent til hittil høyeste i Bremanger med 52 prosent deltakelse. Vi er fornøyd med resultatene så langt fordi det viktigste for prosjektet har vært å få testet ut systemet. Vi fått viktige erfaringer som vi bruker i videreutviklingen av e-valgløsningen fram mot kommunestyre- og fylkestingsvalget til høsten.

Vi har blant annet får vite at mange synes at selve e-valgløsningen, stemmeklienten, er enkel å bruke. En annen viktig tilbakemelding vi har fått, er at bruk av ID-tjenesten MinID kan være en bøyg, spesielt for de som ikke har brukt MinID tidligere. I Radøy kommune fikk vi testet ut bruk av valgkort med returkoder. Det ser ut til å ha fungert bra.

Jo lenger vi kommer i utviklingsfasen, jo flere funksjoner blir testet ut. Vi tester ut både det valgadministrative systemet, som også inkluderer e-valgløsningen, og vi tester ut ulike rutiner.

Når alle kommunene har gjennomført sine testvalg, vil det bli utarbeidet en evalueringsrapport, som vil bli gjort tilgjengelig. Vi samarbeider med meningsmålingsinstituttet Synnovate om å evaluere testvalgene.

Read More

Gevinster fra åpenhet

Posted in Forsiden

Vi har satset tungt på åpenhet i dette prosjektet. Enkelte skeptikere har innvendt at selv om tusenvis av enkeltpersoner på en usystematisk måte titter på kildekoden, så vil ikke det bidra med noe positivt, mens en eneste dyktig kjeltring vil kunne avdekke et sikkerhetshull, og utnytte det.

Vi har imidlertid følt oss trygge på vårt åpenhetsvalg, ikke minst fordi vi er sikre på at det ikke bare er helt tilfeldige personer som kommer til å undersøke systemet. Vi vet at e-valg vekker stor interesse i mange akademiske miljøer, og vi vet at siden vi ligger helt i forkant når det gjelder sikkerhetsløsninger, så er det mange som vil studere oss.

På grunn av forsinkelser i prosjektet, er ikke kildekoden publisert ennå. Dette planlegger vi å gjøre i begynnelsen av juni. Vi har likevel vært aktive mot akademiske miljøer, og alle som har ønsket det, har fått det innsynet de ønsker – uten andre betingelser enn at de må praktisere det som kalles ”responsible disclosure” (lenke til Wikipedia).

Nå har vi fått vårt første håndfaste bevis på at åpenheten virker. Etter at de to forskerne Melanie Volkamer, fra Universitetet i Darmstadt, og Olivier Spycher, fra universitetene i Fribourg og Bern, fikk innsyn i detaljert designdokumentasjon, oppdaget de en feil i et sentralt tredjeparts programvarebibliotek. De varslet utviklerne av biblioteket, og det har nå kommet en ny versjon av biblioteket, som retter feilen. Vi er selvsagt storveis fornøyde med dette. Selv om vi ikke egentlig ønsker oss feil, så ønsker vi alle som prøver å finne dem på en ansvarlig måte velkommen. Dette øker kvaliteten på løsningen, det øker muligheten for å tette sikkerhetshull før de kan utnyttes, og det øker vår samlede kunnskap. Åpenheten gjør at dette er til beste for alle.

Read More

Artikkel fra valgrådgiver Vollan om valg på Internett og hemmelig valg

Posted in Forsiden

Et av E-valg 2011-prosjektets prosjektmål er å initiere og delta i offentlig debatt om sikkerhet, innsyn og etterprøvbarhet for e-valg. Dette gjelder blant annet spørsmål knyttet til kjøp og salg av stemmer, utilbørlig påvirkning (family voting), og usikkerhet til e-valgsløsning (black box-problematikk).

Vi mener det er viktig å få frem ulike synspunkter rundt temaet e-valg. Den endelige beslutningen om hvorvidt stemmegivning via Internett skal videreføres, tas av Stortinget etter valget til høsten og når forsøket er grundig evaluert. Det er viktig at en beslutning rundt dette temaet tas på reelle erfaringer, og ikke på antakelser.

Departementet har invitert valgrådgiver Kåre Vollan til å skrive en artikkel om sine synspunkter rundt temaet valg via Internett og hemmelig valg. Vollan har bred erfaring fra valgobservasjon internasjonalt. Les artikkelen under:

Valg på internett og hemmelige valg
av Kåre Vollan

I regi av Kommunal- og regionaldepartementet pågår det et prosjekt som skal utvikle teknologi for utprøving av internettvalg i enkelte kommuner ved kommunevalget i 2011. Adgangen til internettstemmegivning skal være alminnelig, dvs. den er ikke forbeholdt enkelte grupper som ellers ville være utelukket fra å delta. Tilbudet om internettstemmegivning kommer i tillegg til den vanlige stemmegivningen i valglokalene.

Internettvalg er valg utenfor kontrollerte omgivelser i motsetning til valg i valglokalet hvor funksjonærer kontrollerer at stemmen avlegges av riktig person og at den avgis i hemmelighet. Dette bryter etter min mening med en viktig tradisjon for at valghandlingen er personlig og hemmelig. Effekten over tid kan like gjerne bli en passivisering som en økt interesse for valg, og den langsiktige pedagogiske virkningen kan bli negativ. Selv om det ikke kan sies noe sikkert om nettoeffekten i form av valgoppslutning bryter valg utenfor valglokalet med så viktige prinsipper at det ikke bør innføres.

Internasjonale forpliktelser

De juridiske sider av forsøket skal stort sett ikke diskuteres her; de er bl.a. diskutert av dr. juris. Eivind Smith i Lov og Rett, vol 49, 6 ’Hemmelige elektroniske valg?’. Vi skal bare nevne hva som er de vanlige internasjonale kvalitetene ved demokratiske valg. I den europeiske menneskerettskonvensjons protokoll nr. 1 heter det: ”De høye Kontraherende Parter forplikter seg til å holde frie valg med rimelige mellomrom ved hemmelig avstemning, under forhold som sikrer at folket fritt får uttrykke sin mening ved valget av den lovgivende forsamling.” Det er ulike oppfatninger internasjonalt hvor langt kravet til hemmelig valg går. Det er stor grad av enighet om at der hvor hemmelige valg står mot valgadgang overhodet, så kan det lempes på kravet om hemmelighold. Mange land gir derfor adgang til å stemme ved poststemme for spesielle grupper som ikke har en praktisk mulighet til å komme til et valglokale, for eksempel velgere utenfor landet. Dette er lite kontroversielt dersom prosessen er god, selv om hemmelighold ikke kan garanteres. Det er den alminnelige adgangen til å stemme utenfor kontrollerte omgivelser som er problematisk.

Noen land argumenterer for at kravet om hemmelige valg er oppfylt om velgerne får et tilbud om valg i kontrollerte omgivelser (for eksempel Storbritannia). Velgeren selv får ellers sørge for hemmeligholdet dersom det stemmes utenfor valglokalet. Dette har så langt ikke vært holdningen i Norge, hvor det er antatt at den alminnelige regel er at det skal sørges for at alle stemmer er avgitt i hemmelighet (med unntak av spesielle grupper). Det henvises dessuten ofte til Europarådets rekommandasjon Rec(2004)11 om juridiske, operasjonelle og tekniske standarder for e-valg og til Veneziakommisjonens rapport om e-valg og valg utenfor valglokalene og dets samsvar med Europarådets standarder (CDL-AD(2004)012). Disse kommer begge til at valg i ukontrollerte omgivelser må kunne aksepteres dersom systemet møter visse kriterier. Argumentasjonen er lite prinsipiell utover det å si at siden mange medlemsland tillater slik stemmegivning skal det mye til for Europarådet å sette standarder som bryter med en nokså alminnelig praksis.

I Veneziakommisjonens ’Code of Good Practise in Electoral Matters’ er det imidlertid meget klare regler mot familiestemmegivning, og det gjøres ingen unntak for avstemning utenfor kontrollerte omgivelser, mens den noe nyere ’Code of Good Practise in Referenda’ faktisk eksplisitt tillater slik avstemning.

Ingen av disse dokumentene er bindende, og som vi ser, er de ikke konsekvente i anbefalingene. Mitt fokus er imidlertid ikke om Norge har anledning til å innføre alminnelig adgang til internettstemmegivning, men om det er ønskelig at vi gjør det. Jeg vil argumentere for at den alminnelige internettavtemningen ikke er ønskelig. Jeg er imidlertid stor tilhenger av elektroniske valg i valglokalene. Jeg tror dessuten at mange av sikkerhetsutfordringene ved internettvalg kan overvinnes, og jeg mener internett er langt å foretrekke fremfor poststemmegivning. Når jeg allikevel mener at det ikke bør gis alminnelig adgang til internettvalg er det fordi et slikt valg ikke vil oppfylle rimelige krav hemmelighold, og hemmelighold er viktig for å opprettholde det strengt personlige ved valget. Det å fjerne kravet, vil ha betydelige negative effekter på lengre sikt.

Hvorfor internettvalg?

Den alminnelige adgangen til internettvalg begrunnes på ulike måter: Det skal fremme oppslutningen selv om det ikke påstås at en slik virkning er dokumentert, den skal øke tilgjengeligheten av valget, den skal på sikt få ned kostnadene, og den skal sørge for at vi får raske og pålitelige resultater. Dessuten er det i tråd med en publikumsvennlig innføring av elektroniske tjenester i forvaltningen. Jeg er ikke i tvil om at internettvalg, hvis det innføres, raskt vil stå for en stor del av stemmene som blir avgitt. Dette følger av erfaringen ved andre internettbaserte tjenester. I hvilken grad dette vil øke oppslutningen om valg, eller redusere nedgangen, er vanskelig å si. Den svært liberale adgangen til forhåndstemming i kontrollerte omgivelser vi allerede har, vil kanskje også på lengre sikt være tilstrekkelig for å opprettholde en god oppslutning.

En rask og pålitelig opptelling kan oppnås ved bruk av elektroniske valg i stemmestedene. Bruk av elektronisk stemmegivning i et lukket system begrenset til valglokalene, uten bruk av internetteknologi, ville dessuten ikke medføre en rekke av de kompliserte sikkerhetsutfordringene som dagens prosjekt møter.

Kan internettvalg være et hemmelig valg?

Valg i ukontrollerte omgivelser omfatter både poststemmegivning og internettvalg. Poststemmegivning tilbys i Norge til velgere i utlandet, men ellers er stemmegivningen organisert i kontrollerte omgivelser. Det var en periode hvor forhåndsstemmegivningen foregikk på postkontorene, men dette var ikke egentlig poststemmegivning.

Både poststemmer og internettstemmer innebærer at stemmen ikke er garantert hemmelig. Når hemmelig valg skal vurderes er det to skritt i prosessen som er kritiske: Det første er at stemmen avgis uten vitner av noe slag, det andre er at stemmen ikke kan spores tilbake til stemmegiver etter at den er avgitt. Det første skrittet kan ikke garanteres når stemmen avgis utenfor valglokalet. I noen land må man avgi en skriftlig erklæring på at stemmen er avgitt uten vitner, men det gir ingen garanti. Ved poststemme kan signaturen sjekkes i ettertid, men det gjøres bare ved mistanke om valgfusk. I begge former for avstemning kan en velger frivillig overlate stemmegivningen til en annen person ut at det i praksis kan kontrolleres. Ved internettvalg er kravet til identifikasjon større enn ved postvalg, men noen sikkerhet for at det avgis en personlig stemme er det ikke, og uansett kan det være vitner til stemmegivningen.

Poststemmer avgis gjerne ved hjelp av doble konvolutter. Den ytterste inneholder velgerens data som skal sikre at velgeren har stemmerett og stemmer bare én gang. Den innerste konvolutten er en nøytral konvolutt som skal sikre at stemmen ikke avsløres når den ytre konvolutten åpnes. Opptellingen skjer i to trinn: Først verifiseres stemmeretten, og den ytre konvolutten brytes og kastes. De indre konvoluttene samles på ett sted og blandes før disse så åpnes og telles. Da er koblingen til velgeren brutt.

Med internettstemmegivning kunne koblingen til velgeren blitt brutt umiddelbart, men i det norske prosjektet er det bestemt at velgeren skal kunne stemme så mange ganger hun ønsker, og den nye stemmen skal erstatte den gamle. Det er derfor nødvendig å beholde koblingen. Dette gjøres ved en intrikat kode som det skal mye til å bryte.

Både poststemmer og internettstemmer er avhengig at velgerne har en alminnelig tillit til valgmyndigheten. Dersom en slik tillit foreligger, tror jeg bestemt at internettvalg har klare fordeler fremfor poststemmer når det gjelder muligheten for å unngå at en stemme kan spores tilbake til velgeren etter at det er avgitt. Min bekymring gjelder kun selve valghandlingen.

Bør hemmeligholdet være frivillig?

Det er hevdet at velgeren selv bør kunne bestemme om stemmen skal avgis i hemmelighet eller ikke. La oss se på verdien av en hemmelig stemme. Det er selvsagt helt legalt at velgere forteller andre hva de har stemt. Spørsmålet gjelder i hvilken grad denne opplysningen skal være etterprøvbar. De mest opplagte grunnene til hemmelighold er at man skal unngå utilbørlig press på velgeren og handel med stemmer. Dette er ekstremsituasjonen, og angremuligheten i det foreslåtte norske systemet er ment som en respons til dette. Hvor passende det tiltaket er, diskuteres nedenfor.

Man kan også hevde at valget skal være hemmelig av rene personvernhensyn. Jeg synes ikke at andre skal vite hva jeg stemmer, og jeg skal ikke behøve å gi noen grunn for dette. Nå vil det hevdes at det jo fins mulighet for hemmelig stemmegivning, men det sosiale presset kan i praksis redusere denne muligheten.

Ved internettstemmegivning vil det være opp til velgeren å bestemme om han eller hun ønsker å gi identiteten videre til en annen for at denne skal avgi stemmen på vedkommendes vegne. De fleste vil være enig i at stemmen skal avgis av velgeren selv, men det vil ikke være mulig å kontrollere at stemmen er personlig. Her er det igjen slik at velgeren kan velge å overstyre en stemme gjort av andre (angremuligheten), men om noen av fri vilje gir bort stemmen sin ser det vel ikke sannsynlig at den muligheten blir brukt.

Det aspektet som synes å undervurderes i debatten om internettvalg, er det rent pedagogiske ved et hemmelig, personlig valg. Min bekymring er ikke størst når det gjelder at noen blir presset til å bestemme mot sin overbevisning og siden kan velge å omgjøre denne stemmen. Min bekymring er at ordningen kan redusere incentivet for i det hele tatt å ha en overbevisning. Hvis avstemningen foregår i klasserommet, på internettkaféen, på gutterommet eller ved kjøkkenbordet hjemme, er det en mulighet for at det stimulerer den politiske interessen og diskusjonen. Det er også en mulighet for at noen overlater meningsdannelsen til andre og lar en familiefar, en leder av en nabogruppe eller en organisert samfunnsgruppe (som tilfellet var i Birmingham, se nedenfor) avgjøre hva som skal stemmes. Hvis en familiefar ellers ordner opp i banktransaksjoner, selvangivelse eller andre saker, hvorfor ikke også overlate til ham å ta seg av stemmegivning? Dette kan oppleves som en helt legitim og naturlig sak, men den vil ikke stimulere til engasjement og politisk deltagelse.

Dette er litt som ved kjønnskvotering til politiske valg og verv. Når noen blir tvunget til å delta, vil en del bruke plattformen de ellers ikke ville fått, på en glimrende måte med engasjement og medvirkning. Blir en ungdom tvunget til selv å stemme, vil han kanskje faktisk søke informasjon og kunnskap, selv om selvsagt en del bare vil fortsette å være passive.

Hva blir konsekvensen over tid?

I Birmingham var det ved lokalvalget i 2004 en stor skandale i tre valgkretser hvor poststemmegivningen ble grovt misbrukt av en gruppe innen Labour. I alle tre kretsene var kandidatene fra innvandrermiljøer, og samfunnsledere organiserte massivt valgfusk ved å ta velgeres identitet og sende valgkonvolutten til samfunnshuset, åpne postsekker og endre stemmegivningen. Kandidatene ble i den etterfølgende rettsoppfølging fradømt retten til å stille som kandidater igjen. I tillegg til det rene jukset ble det av dommeren som undersøkte saken også påpekt at det i dette miljøet med sterkt patriarkalske familier ville familiemedlemmer ikke protestere om pater familias avtalte med andre fra samme miljø at de alle skulle stemme på en bestemt måte, og dette ble organisert av ham uten annen medvirkning fra resten av familien. Min bekymring er ikke så mye at attenåringen i slike situasjoner sier til pappa at dette vil hun gjerne gjøre selv, men snarere at den tanken ikke engang streifer henne. Hun blir ikke lenger tvunget til selv å utføre valghandlingen hvis hun vil delta. En stemme avlagt av en familiefar på et familiemedlems vegne øker ikke den demokratiske verdien av valget, selv om den målte oppslutningen øker.

Det må på den annen side antas at internettvalg for noen vil ha motsatt effekt. Det at man kan sitte sammen i klasserommet eller i en klubb å stemme kan initiere og stimulere en politisk debatt og bevisstgjøring. I hvilken grad nettoeffekten for politisk engasjement, særlig blant unge, er positiv eller negativ vil vel foreløpig være et spørsmål om tvil og tro. Uansett mener jeg at de stor prinsipielle betenkningene ved å fjerne kravet til en personlig og hemmelig stemme, ikke oppveies selv om det skulle kunne påvises at summen av engasjement skulle være positiv. Dessuten mener jeg det er en rekke andre måter hvor teknologi kan tas i bruk for å stimulere politisk interesse uten å måtte flytte selve valghandlingen ut av valglokalet.

Andre scenarier som skremmer, er knyttet til hvordan valgmøter kan komme til å foregå i fremtiden. Det ville være rart om ikke partier vil sørge for å ha internetterminaler tilgjengelig i valgarrangementer med tilbud om hjelp til dem som ikke vet hvordan man gjør dette. Det forutsetter at folk tar med valgkortet noe de vil bli oppfordret til. Igjen er det ikke eklatant innblanding og press som opptar meg, men det at partimedlemmer hjelper velgere til faktisk å utføre valghandlingen. Vi har tradisjon for listebærere utenfor valglokalene og partier som tilbyr transport til valglokalene fra institusjoner og lignende, men dagens hjelp stopper ved inngangen til valglokalet. Så langt men ikke lengre. Skillet mellom valgkamp og valghandling vil nå viskes ut.

Angremuligheten

Angremuligheten ved det norske prosjektet er fremsatt som svar på det manglende hemmelighold. Muligheten er klart positiv og bør desidert innføres hvis internettvalg kommer. Som sikkerhet for en personlig, hemmelig stemmegivning er den imidlertid begrenset. For den som er engasjert og har vært utsatt for press, er den en god mulighet. På den annen side er det tilgjengelighet som benyttes som en grunn til å innføre internettvalg.

Dette anses viktig i en tid hvor valgdeltagelsen går ned i etablerte demokratier og det politiske engasjement, i hvert fall knyttet til det representative demokrati daler. Det å benytte angremuligheten forutsetter et engasjement som mange ikke har. For dem som frivillig og uten å tenke at det noe galt i det hele tatt har latt en familiefar eller lokal opinionsleder stemme for seg, vil muligheten ikke bety noe.

Det kan tenkes at angremuligheten vil virke forebyggende mot handel med stemmer. På den annen side kan det også tenkes at den som eventuelt er villig til å kjøpe stemmer, kynisk vil regne med at de fleste ikke gidder å benytte angremuligheten. De små tilløp vi har sett brukt til slik stemmehandel de senere år, ville neppe ha gjort noen forskjell med angremulighet.

Internasjonalt eksempel

I Norge stoler vi på valgmyndigheten. Dette er langt fra tilfelle i alle andre land, og selv i vårt nærområde fins land som Hviterussland hvor tilliten opposisjonen har til dem som arrangerer valget, er helt fraværende. Det internasjonale samfunn observerer valg i nye demokratier og land i overgang til demokrati og legger stor vekt på kontrollerbarhet av hvert ledd i prosessen. Representanter for partier og offentligheten må på en enkel måte kunne følge stemmene fra de er avlagt i hemmelighet til de er talt opp. I det norske internettvalget vil en observasjon forlange avansert datakunnskap. I Hviterussland settes det spørsmål selv ved forhåndstemmegivning i kontrollerte omgivelser noen få dager før valgdagen fordi det er umulig for kandidater å ha folk til stede til enhver tid ved lagring av stemmematerialet over natten. Når politiet og valgmyndigheten ikke har tillit, blir dette sett på som høyrisiko.

Skulle Hviterussland innføre valg i ukontrollerte omgivelser, enten ved post eller internett, ville opposisjonen protestere, og de ville sikkert fått støtte av OSSE og Europarådet. Protestene ville fra myndighetene bli møtt av påstander om bruk av doble standarder. Jeg mener det må gå an å forlange at visse ordninger skal forbeholdes land hvor valgmyndigheten har ubetinget tillit, og at vi derfor må kunne kritisere en ordning i ett land selv om vi aksepterer den i annet på grunn av forskjell i omgivelser og gjennomføring. På den annen side bør avstanden mellom det som er akseptabelt i Norge eller Storbritannia og kritiseres i Hviterussland eller Kasakhstan ikke bli for stor. Valg i ukontrollerte omgivelser utfordrer denne forskjellen.

Konklusjon

Valg på Internett garanterer ikke en personlig og hemmelig stemme. Over tid vil alminnelig adgang til internettvalg føre til at familieavstemning og stemming ved stedfortreder blir mer vanlig. Faren behøver ikke først og fremst være knyttet til den ufrivillige stemmen under oppsyn av noen som utøver press eller som kjøper stemmen. Større er faren for at den frivillige fullmakten kan bli vanlig og akseptabel.

For å oppnå større tilgjengelighet har Norge allerede innført en utstrakt bruk av forhåndsstemmegivning i kontrollerte omgivelser. Dette har sikkert bremset nedgangen i oppslutningen ved valg. Dersom elektronisk stemmegivning innføres i valglokalene, vil fordelen med sikker og rask opptelling kunne nås uten at det går ut over den personlige stemme og hemmelighold. Gode og rimelige alternativer er derfor tilgjengelige.

2 tilbakemeldinger

  1. Av Arve Edvardsen,

    Det er positivt at departementet her også viser velbegrunnede betenkeligheter med prinsippet om valg i ukontrollerte omgivelser. Det er også viktig at den pedagogiske siden vektlegges – verdien av å gjennomføre selve valghandlingen i – nettopp – offisielle og konrollerte omgivelser.

    Med bruk av elektronisk stemmegivning I KONTROLLERTE OMGIVELSER kan dagens ordning med poststemmer avvikles. Da kan det opprettes stemmeterminaler ved alle utenriksstasjoner/konsulater og andre offentlige institusjoner i utlandet. Innføring av “borgerkort” vil for øvrig sikre god identifikasjon.

    Som tidligere nevnt er det juridisk tvilsomt om denne forsøksordningen ligger innenfor Valglovens rammer. Avstemming i ukontrollerte omgivelser strider etter min mening mot Valglovens formål i § 1-1 om frie og hemmelige valg.

  2. Av Håkon Block Vagle,

    Veldig bra kommentar fra Sandbakken! Dette oppsummerer saken på en god måte

Read More

Nå pågår det siste testvalget!

Posted in Forsiden

I Re kommune gjennomføres nå det siste av 10 testvalg i forsøkskommunene. Re kommune er sist ut av alle forsøkskommunene med en folkeavstemning der spørsmålet er ”Bør Re kommune aktivt ta initiativ til/arbeide for en ny kommunesammenslåingsprosess i neste 4-årsperiode?”. Svaralternativene er ja, nei eller blank stemme. Avstemningen skjer i perioden 13.-19. mai.

Ved denne avstemningen tar vi for første gang i bruk alle funksjonene i både e-valgsystemet og det nye valgadministrative systemet, som skal brukes ved kommunestyre- og fylkestingsvalget til høsten. For eksempel vil velgere som stemmer via Internett utenfor valglokalet, motta en returkode på SMS som velger kan kontrollere mot koder på valgkortet. Slik kan velger sjekke at stemmen som er avgitt via datamaskinen er kommet riktig frem.  En velger som stemmer elektronisk via PC i valglokalet, vil få returkoden på skjermen. Les om hvordan e-valgløsningen fungerer.

For første gang prøver vi nå ut den nye skannerløsningen. Papirstemmene skal ved opptelling skannes og resultatet legges inn i det nye valgadministrative systemet, slik at både papirstemmene og de elektroniske stemmene behandles og rapporteres i systemet.

Vi følger spent med på folkeavstemningen i Re kommune og håper at innbyggerne i Re vil delta i avstemningen. Les mer om folkeavstemingen på Re kommunes nettside.

Read More