Om hemmelig valg og internettstemmegivning

Posted in Forsiden

Den siste tiden har det vært debatt i ulike medier om hemmelig valg og stemmegivning via Internett. Debatt om internettstemmegivning er bra. Det er viktig å få fram de ulike synspunktene rundt dette temaet. Fra flere hold er e-valgforsøket blitt kritisert. Enkelte mener at stemmegivning via Internett ikke tilfredsstiller krav om hemmelig valg og det å forhindre utilbørlig påvirkning. Ja, dette er en utfordring, og den vil bli med i den videre diskusjonen når forsøket skal evalueres.

Kravet til hemmelig valg fremgår både av nasjonal og internasjonal rett. Det er delte oppfatninger om hvor langt valgmyndighetenes forpliktelser strekker seg. Skal valgmyndighetene garantere hemmelig valg? Noen mener at vi har plikt til å garantere hemmelighold, andre at det er tilstrekkelig at vi påser at velgernes rett til å stemme hemmelig blir ivaretatt. Heller ikke i dagens papirbaserte system er det mulig for valgmyndighetene å garantere hemmelig stemmegivning for absolutt alle velgere. Velgere kan bevisst eller ubevisst komme til å avsløre hva de stemmer.

For meg er utgangspunktet helt klart: Valglovens krav til hemmelig valg skal ivaretas også i forsøket med stemmegivning over Internett. Valgloven bygger på internasjonale forpliktelser, og gjelder også ved elektronisk stemmegivning. For å få det til må en del forutsetninger oppfylles:

– Elektronisk stemmegivning skal bare være et supplement til stemmegivning i valglokalet. Velgere som ikke ønsker å stemme elektronisk kan selvsagt stemme på ordinær måte i et valglokale.

– Elektronisk stemmegivning skal bare foregå på forhånd, ikke på valgdagen.

– Velgere som stemmer elektronisk, kan stemme om igjen så mange ganger de ønsker.

– En papirstemme avgitt i et valglokale, vil alltid annullere en elektronisk stemme.

– I tillegg er det etablert en sikker og pålitelig teknisk løsning. Den har en god identifiserings- og autentiseringsløsning (eID), basert på tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Løsningen er utformet slik at den for eksempel ikke gjør det mulig å avsløre hva hver enkelt velger har stemt.

Den som har påvirket noen til å stemme mot vedkommendes vilje, kan ikke være sikker på velgeren har stemt som befalt. Velgeren kan stemme på nytt flere ganger og kan også avgi papirstemme i valglokalet.

Det er flott dersom forsøket fører til økt valgdeltakelse, men dette ikke bakgrunnen. Bedre tilgjengelighet er den viktigste grunnen. Blant annet kan enkelte funksjonshemmede ha problemer med å komme seg til et valglokale og å stemme uten å be om hjelp. I forsøkskommunene kan alle stemme over Internett, fra hvor man selv ønsker.

Det er over 3,7 millioner velgere som kan stemme her i landet, og det er krevende å sørge for god tilrettelegging og tilgjengelighet for alle. Derfor bør vi gjøre det mulig å stemme på flere måter.

Forsøket skal evalueres grundig. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) følger også det norske forsøket nøye. Evalueringen skal legges fram for Stortinget som grunnlag for å vurdere om det eventuelt bør legges til rette for elektronisk stemmegivning i større skala.

Det er viktig å prøve ut internettstemmegivning i et begrenset omfang og så ta en beslutning basert på reelle erfaringer så vel som prinsipielle avveininger. Det legger vi til rette for gjennom dette forsøket.

2 tilbakemeldinger

  1. Av Arve Edvardsen,

    Kommunal- og regionaldepartementet har etter min mening et problem; det er nemlig svært tvilsomt om prøveordningen i dette valget i det hele tatt er lovlig.

    Departementet påberoper seg § 15-1 i Valgloven som åpner opp for forsøk med gjennomføringen av valg. Problemet er at denne forsøksordningen går mye lenger; den rokker nemlig ved de helt grunnleggende prinsippene om frie og hemmelige valg nedfelt i lovens formålsparagraf (§ 1).

    Professor Eivind Smith har i en betenkning fra 2010 konkludert med at ”Det er på det rene at adgang til elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser vil gå på bekostning av prinsippet om frie og hemmelig valg. På denne bakgrunn er det grunn til å anta at det planlagte forsøket står i strid med gjeldende lov, særlig rettsregler om retten til frie og hemmelige valg som Norge er bundet av.”

    Så er valg i ukontrollerte omgivelser en særdeles dårlig ide. Så dårlig at ingen andre sammenlignbare europeiske land har innført dette. I familier og grupper med sterke personer vil selv en ”angreordning” ikke gi den enkelte velger god nok beskyttelse mot utidig påvirkning. Denne demokratiske rettigheten skal vi ikke frata velgerne. Det er også betenkelig at vi skal erstatte de gode tradisjonene med politisk deltakelse i opptellingen med avansert teknologi som de færreste forstår noe av.

    Så kan det være gode grunner til å se på i hvilken utstrekning moderne teknologi kan bedre valgavviklingen så lenge selve valgprosessen skjer i kontrollerte omgivelser. Dermed kan også ordningen med poststemmer avvikles. Bla vil et nytt borgerkort kunne forenkle og forbedre legitimasjonsprosessen.

  2. Av Dag-Henrik Sandbakken,

    Kommunal- og regionaldepartementet mener selvsagt at kravet til hemmelig valg er ivaretatt i forsøksordningen. Forsøksbestemmelsen i valgloven kan ikke brukes til å gjøre unntak fra kravet om hemmelig valg. Det er derfor vi har satt i verk særskilte tiltak for å sikre hemmelig valg når stemme avgis over Internett. Den samme fortolkning av regelverket legger Venezia-kommisjonen til grunn (lovtolkningsorgan for Europarådet i konstitusjonelle spørsmål).

    Jeg respekterer at det er ulike syn på dette. Men debatten har altså vært mest preget av synsing. Derfor skaffer vi til veie faktisk informasjon om hva som skjer når stemmegivningen flyttes ut av valglokalene. Dette er et begrenset forsøk ved høstens valg. Evalueringen vil danne et viktig grunnlag for Stortingets vurdering av om velgerne også seinere bør kunne avgi stemme elektronisk ved valg.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *